Mitt favorittsted

Jeg har et hus som betyr ekstra mye for meg.Det er ikke et spesielt stort, flott, moderne eller velutstyrt hus.Det er et enkelt koselig litt gammelmodig hus. Det er min mors barndomshjem og det ligger på Tjøme. Da jeg var liten tilbrakte vi stort sett hele sommerferien i tillegg til en hel del juler og andre helger hos mormor i dette huset. Hver gang jeg kommer dit, og spesielt hvis huset har stått tomt en stund møtes jeg av husets særegne lukt, og da strømmer minnene på. Jeg må gå litt rundt og bare suge inn atmosfæren. Ofte kommer det tårer og jeg tenker på min kjære mormor som bodde der da. hun har dessverre gått bort, men når jeg er i huset hennes føles hun ikke så langt borte likevel.
Barna mine har også blitt knyttet til dette huset for de tilbringer tid der med sin mormor og annen utvidet familie. Da vi kom dit på fredag gikk 14 åringen inn og snuste inn lukten og sa. "det er en spesiell lukt som bare er i dette huset og jeg elsker den." Jeg er så glad for at dette stedet som betyr så mye for meg også betyr noe for dem.
Denne helgen var det bare oss der og vi hadde en riktig hyggelig familiekveld sammen.Etter å ha spist middag på den lokale pizzeriaen som forøvrig har utsøkt pizza og gått litt rundt på kirkegården og sett på familiegravsteder kjørte vi ned til en strand barna liker og tok et kveldsbad. å si at vannet var deilig ville være en overdrivelse, men det var i alle fall forfriskende. Noen av barna var riktig tøffe og stupte rett uti uten å kjenne på vannet først. Andre tok det litt mer forsiktig.
Etter at barna hadde fått fredagskos og legging satte jeg meg på glassverandaen og heklet en bestemorsrute. det er en perfekt avslutning på en god kveld!
Dagen etter var det tid for litt hagearbeid. Det hører med når vi er på Tjøme. Å få hjelpe til med gressklippingen er nok den gjeveste jobben, i alle fall for guttene. jeg er forresten glad i plenklipping selv.Det gir meg som oftest uforstyrret tid til å tenke, og det er ikke så lett å få som mor til seks barn.
Jeg klippet halvparten av gresset mens to av guttene delte på resten, og da fikk jeg kost meg med mitt favoritthageprosjekt  som er bringebæråkeren. Der er det mye luking å gjøre, og luking er jo litt som rydding at man aldri blir ferdig, men de områdene som jeg har spadd ordentlig opp en gang er blitt lettere å luke etter hvert.
I hagen var det mye å glede seg over. Blandt annet var det både syriner og liljekonval. Jeg skulle ønske det gikk an å fange duft på bilder, for begge disse blomstene dufter jo himmelsk. Jeg gledet meg også over at det var knopper på de to pionene vi plantet i fjor. Det blir spennende å se om de sår stå i fred for rådyr og springe ut til lyseroa skjønnhete3r slik vi håper.
Før vi forlot Tjøme for denne gang var vi en ny tur på stranden, og jeg gledet meg over at barna mine faktisk lekte med hverandre. Jeg er glad for at jeg fikk alle barna våre med på tur og for at vi hadde det hyggelig sammen.