Glede i bruktbutikken

I dag var mannen min og jeg en tur i en bruktbutikk i nærheten. Jeg ville se om jeg fant billige juletrekuler, for det er en del av mine som har knust med årene. Jeg fant noen riktig fine røde med litt sølvdekor på, og minstejenta som var med fant noen fine rosa som hun ville ha. Dessuten fant hun en prinsessekjole så hun var strålende fornøyd.Denne kjolen ville hun ha på seg så fort vi kom hjem, og den ble med både på pepperkakebaking og juletrepynting son en annen av jentene tok initiativ til i kveld. Rett som det var kom mannen min gående med noe i hånden. Det var et isglass. Akkurat slike har vi lett etter i årevis. Helt siden jeg bodde i Falun for 23 år siden og spiste store iskuler i glass på Prinsesse konditori har jeg drømt om å ha slike glass og lange teskjeder hjemme. Teskjedene har jeg, og i dag gikk altså drømmen om glassene i oppfyllelse. Tolv glass ble det for 90 kroner.Nå gleder jeg meg til neste gang vi skal ha is til dessert! Dessuten fikk jeg meg en ny adventsstjerne til stuevinduet for 30 kroner og da var det til og med en fungerende lyspære i den. Kan ikke annet enn å være fornøyd med slikt.

Adventskalender

På oppfordring fra min venn Linda Chatrine Hagen som skriver bloggen Absolutt hjemme på familieprat.no skal jeg skrive litt om mine adventskalendere. bare for å ikke gi noen dårlig samvittighet så har jeg de to siste årene latt Lego og i år også Polaymobil gjøre kalenderjobben for de yngste, men disse to kalenderene har jeg hatt i noen år nå og da er det ikke så mye jobb med dem lenger.
Den består av to stykker tøy med vatt mellom. På den ene siden er det sydd 24 knapper. P dem henger det laminerte stjerner av kartong som har tallene fra 1 til 24 på framsiden og et bibelvers som handler om at at Jesus skulle komme til jorden p den andre. Men man kan ha helt andre ting der. Visdomsord, aktiviteter, navnet på en person man skal gjøre noe ekstra for. det er bare fantasien som setter grenser. Ettersom jeg er religiøs ønsker jeg å fokusere litt på julens religiøse budskap sammen med mine barn.

Den andre er et stoffstykke påsydd seks remser med stoff som igjen er delt opp i fire lommer med enkle sømmer. Den har altså 24 lommer. I hver lomme ligger et kort med en juleaktivitet som vi kan gjøre den dagen. Det er stort sett ting som de fleste gjør likevel, men på denne måten må jeg ha planlagt når jeg skal gjøre hva på forhånd, og det blir en overraskelse for barna hvilken dag vi skal bake for eksempel. Noen av kortene er enkle ting som å lese en julefortelling eller gjøre noe snilt for en i familien mens andre er mer tidkrevende og må legges til dager med god tid som for eksempel julegaveverksted.
Jeg skal komme med en bekjennelse til og det er at denne kalenderen først kom opp i dag fordi jeg har vært så opptatt av eksamenslesing og spilling at jeg ikke har fått satt meg ned og planlagt før i kveld. Nå blir nok barna glade når de våkner i morgen for de har spurt etter den.
Det fine med disse to kalenderene er at de kan brukes om igjen og at de ikke koster noe ekstra utover det vi ville brukt på juleforberedelser uansett.

Julemusikkhelg

Denne helgen har vært full av julemusikk. Både lørdag og søndag deltok jeg på konserter i prosjektet Jul i toner. Konsertene var litt ulike på grunn av ulike lokale samarbeidspartnere. Lørdagens konsert var i Jesu Kristi Kirke i Drammen. Der hadde jeg et solo og et duettnummer i tillegg til å være med i ensemblet som akkompagnerer koret. Vi hadde både lang generalprøve og konsert samme dag så jeg var litt redd for at alle de små musklene rundt munnen som er helt avgjørende for å kunne spille obo skulle orke hele kvelden, men det gjorde de og jeg koste meg. jeg spilte Panis Angelicus i duett med Karin Heistø Kittelsen (Piccolofløytist i operaen) og så spilte jeg Mitt hjerte alltid vanker akkompagnert på orgel av Tonje Pedersen som hadde laget den fine orgelstemmen.
Jeg koste meg også med å høre på andre dyktige aktører som for eksempel Jan Clemens Heistø Carlsen (som til daglig spiller i Engårdkvartetten i tillegg til å undervise.) Han spiller veldig vakkert og er dessuten en sympatisk person.
Jeg merker at jeg setter ekstra stor pris på å få anerkjennelse fra de andre musikerne etter konserten. Jeg stoler mer på deres omdømme, så da Jan Clemens sa at det var bra ble jeg ekstra glad.
En hyggelig ting med å spille i Drammen er at jeg møter gamle kjente ettersom det var der jeg trådte mine barnesko, og der jeg bodde da de eldste barna var små. Det er alltid hyggelig å møte mennesker som har kjent meg siden jeg var et lit knøtt.
I går var konserten i Moss kirke midt i sentrum. det ble ganske fullsatt og det var jo gøy. Jeg hadde ingen solooppgaver, spilte bare litt til koret, så da kunne jeg fult ut nyte av de andres musikk. det var en klarinetsolist på gårdagens konsert, Knut Henriksen. Han spilte adadgio fra Mozarts klarinettkonsert. Det er noe av det vakreste jeg vet om. Den rører ved noe dypt i sjelen på meg, så tårene rant gjennom store deler av satsen.Jeg misunner ofte klarinettister muligheten til å spille pianissimo ned til nesten ingenting uten å miste tonen. Han spilte også Gammal fäbodpsalm. En nydelig melankolsk svensk folketone med orgelakkompagnement.
På begge konsertene hadde vi en sopransolist Anne-Margrete Eikaas Svanes. Hun sang O helga natt virkelig imponerende. Vi samarbeidet med Moss damekor på gårdagens konsert.
I løpet av helgen skal jeg innrømme at julestemningen har smøget seg litt på til tross for at jeg midt i eksamenslesingen ikke har gjort noe særlige forberedelser. jeg har satt lys i adventstaken og hengt opp en stjerne i vinduet. Resten får komme etter eksamen tror jeg.

Hva bør være søndagsåpent?

Jeg leste en så fin kronikk i Aftenposten i dag skrevet av Per Arne Dahl, prest i Oslo domkirke og på Stortinget. Den handlet om hvorfor vi ikke trenger søndagsåpne butikker men søndagsåpen natur, søndagsåpne kirker, søndagsåpne hjem og søndagsåpne sinn. Han mener at vi mennesker trenger en dag som er anderledes, en dag der vi kan lade batteriene og få tid til andre ting enn de vi gjør i en hektisk hverdag. Uansett om man er religiøs eller ikke trenger man pusterom, tid for rekreasjon, tid for familiesamvær, tid for gode samtaler, tid til å bygge relasjoner.
Jeg husker godt da jeg var ung student og tok et valg om at jeg ikke skulle lese pensum på søndager. Søndagen var et virkelig pusterom, en dag jeg kunne bruke til å fokusere på andre ting.
Som småbarnsmamma har det ikke alltid vært lett å finne en god balanse om hva søndagen skal være for oss som familie, hva vi skal velge å bruke tid på og hva vi ikke skal bruke tid på, men av og til er søndagen en virkelig oase. Nå som jeg er i gang med studier igjen har jeg tatt den samme beslutningen om ikke å lese på søndager. Akkurat nå er vi i innspurten av en gruppeoppgave. Jeg brukte lørdagskvelden til det jeg trengte å gjøre, slik at jeg kunne ha søndagen fri.
I går hadde jeg en fantastisk søndag. Jeg var i kirken med familien slik vi pleier, og opplevde å føle både glede og kjærlighet til og fra både Gud og mennesker.
Etterpå tok vi med oss middagen til en nabofamilie og hadde en veldig hyggelig ettermiddag med gode samtaler. Da jeg etter å ha lagt barna krøp i seng følte jeg stor ro og trygghet og jeg følte at batteriene var ladet slik at jeg er rustet for 12 dager som alenemamma mens mannen min er på jobbreise.
Jeg er glad for at jeg er vokst opp i et hjem der søndagen alltid har vært en anderledes dag. J eg er også glad for at det finnes mennesker som Per Arne Dahl som klarer å formulerer dette på en så god måte. Hans kronikk anbefales varmt!

En rolig kveld

I det siste har livet vært litt mer hektisk enn vanlig. I tre uker var jeg i praksis i forbindelse med studiene og måtte da pendle til Sandefjord. Noen dager måtte jeg dra hjemmefra rett etter seks om morgenen. Det betydde at det ikke alltid var jeg som leverte i barnehagen. Det var ikke alltid jeg som hentet heller. I tillegg var mannen min borte en del av tiden, vi hadde ting som måtte gjøres på kveldstid, og alt i alt ble det mye tid borte hjemmefra. Dette merkes nå tydelig på min lille fireåring. Hun har fått en veldig separasjonsangst og det er gråt hver dag ved levering i barnehagen eller hvis jeg skal ut av huset. Men i kveld skulle jeg bare kjøre ungdommene mine til en aktivitet og da kunne hun være med. De fikk sitte på med noen andre hjem så vi kunne ta leggingen i ro og fred. Jeg kunne lese for guttene og siden sitte ved siden av minstejentas seng til hun sovnet. Så kunne jeg ta en kopp sjokolade til kveldsmaten og nyte freden som har senket seg over huset. Jeg satte virkelig pris på denne rolige kvelden. Et lite pusterom i en veldig hektisk hverdag.

Flinke barn

I dag var det en spennende dag for alle barna i menigheten vår, og nesten like spennende for alle oss som er engasjert i barneforeningen og alle foreldre. I dag skulle nemlig barna vise frem på gudstjenesten hva de har lært om dette året. Årets tema var " jeg er Guds kjære barn" Dette er en av de tingene jeg synes det er aller viktigst å lære barn om,at de er Barn av en Himmelsk Fader som elsker dem uansett hva de gjør og som ønsker at de skal ta gode valg slik at de kan få så gode og lærerike liv som mulig.
Jeg hadde ansvar for dagens program, og jeg skal innrømme at jeg var ganske stresset i dag morges. Generalprøven er alltid litt kaotisk, men når det virkelig gjelder pleier de fleste å gjøre sitt aller beste, og det går bra til slutt. Slik var det i dag også. Spesielt imponerende var en elleve år gammel gutt hvis manuskript plutselig var borte og som måtte si det han skulle etter hukommelsen. Det tok han på strak arm. En syv år gammel jente måtte steppe inn som sangsolist fordi hun som egentlig skulle synge ble forhindret. Hun gjorde også en strålende innsats.
Jeg gleder meg i dag over alle foreldre som har øvd med barna sine, alle barn som virkelig anstrengte seg, og så er jeg litt glad for at det nå er overstått for i år og det er et år til neste gang.

Et tankevekkende leserinlegg

Jeg leste et leserinnlegg av Paal André Grinderud i Aftenposten i dag og det rørte meg.(Inlegget stod på trykk i søndagens avis 20 oktober 2013) For det første uttrykker han seg på en vakker måte, og for det andre hadde han et viktig budskap.Grinderud var i mange år talsperson for barn av rusmissbrukere og har holdt foredrag og skrevet bøker om sin oppvekst.
Jeg skal sitere den siste delen av innlegget:

"mange av dagens voksne som har opplevd omsorgssvikt, preges fortsatt av det. Jeg kjenner det selv også . Tanker kommer som jeg helst vil glemme. Scener fra hverdagen som barn som fortsatt gjør så inderlig vondt. Men, jeg har meg: Når de tankene kommer vil jeg gi dem mindre og mindre plass. Min erfaring er at hvis jeg gjør noe annet, beveger meg, eller rett og slett kjøper sjokolade, hm jeg er ute, flyttes fokus. Det har vært min vei til frihet.
Min mors ansikt ser jeg hver dag. Hun henger i stuen i min lille leilighet i Oslo. Jeg kan se på henne og minnes hennes gode smil, og vakre ansikt. Det kan jeg gjøre fordi jeg har tilgitt henne. Det ble min frihet."

Jeg tror han har funnet en stor nøkkel til å komme seg videre etter å ha opplevd vonde ting enten det er opplevelser fra barndommen eller fra  et ekteskap eller andre vonde minner.
Men jeg måtte gråte over alle de barna som har en vond oppvekst og som må bære konsekvensene av det.Selv om sårene kan gro er det vanskelig å bli kvitt arrene som kan gi seg utrykk i et ødelagt selvbilde, vanskeligheter i nære relasjoner eller i verste fall angst og depresjonslidelser. Det er så vondt å tenke på at det finnes barn ikke opplever at de er elsket av noen. Det må være veldig sårt og veldig ensomt.
Jeg er så taknemlig for at mine foreldre alltid har latt meg føle at jeg er elsket, og jeg håper å kunne føre den arven videre.

Knappekake

For noen uker siden var jeg på ferie på Rhodos sammen med en venninne. Det var en fin opplevelse som i seg inneholdt mange gleder. Mens vi var der kjøpte jeg en solhatt med knapper på fordi det var så varmt og fordi jeg liker hatter. Alle som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittet glad i knapper.(Noe som jeg blandt annet skrev om i dette dette innlegget)
I dag er det min fødselsdag, og min kjære venninne overasket meg med en nydelig kake med knapper på, og når den står på tallerkenen ser den faktisk ut som en hatt også.
Jeg er glad for å ha en slik venn.

Bursdagsfeiring

I dag skulle sønnen min feire 10 års dagen sin. Det blir alltid litt stress ved slike anledninger og da skolebarna kom hjem var det ca halvannen time til bursdagen skulle begynne. På den tiden skulle jeg bake kake, lage Pizza og helst rydde og dekke bordet. Dessuten oppdaget jeg at jeg hadde glemt å kjøpe ketchup.
Da er et jommen godt å ha noen store barn. De var så hjelpsomme. En syklet til butikken, en satte i gang, og satte de andre i gang med rydding og en hjalp til med borddekking.
Alt ble ferdig i tide og alle overlevde feiringen. jeg er så glad for at jeg har noen flinke tenåringer i huset.

Ut på tur

På fredag var jeg på tur med tre gode venninner. Egentlig var jeg veldig sliten etter to intense skoledagen, og sofaen fristet veldig, men jeg dro likevel ut i den klare mørke høstkvelden. Vi hadde bestemt oss for å sove ute under åpen himmel med en presenning over soveposene for ikke å bli for våte. Vi hadde kledd oss godt og under oss hadde vi både ku- og saueskinn.Det ble en koselig kveld, og det er spesielt å ligge å se opp på stjernehimmelen sammen og snakke om alt og ingenting.  En felleskapsfremmende aktivitet som absolutt anbefales. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med disse tre damene og for det felleskapet vi kan føle selv om vi er i ulike aldere og livssituasjoner.

Møt Mogens

I går ettermiddag mens min mann og jeg koste oss med å se på generalkonferansen, noe som var en åndelig fest for meg, brukete min over gjenomsnittet kreative sønn tiden til å lage den nye barnevakten Mogens. "Du trenger ikke sitte hos oss i kveld mamma, for Mogens sitter her." Hvor han har fått navnet fra? Fra Ylvis veldig morsomme sang om Finn selvfølgelig.
Da kunne jeg gå ned og fortsette å se på konferansen da.
Mine favoritt taler denne dagen var eldste Hollands tale om psykiske sykdommer generelt og depresjon spesielt, et veldig aktuelt tema for mange. jeg synes det var bra at han presiserte at det er viktig å søke kvalifisert hjelp for disse utfordringene på samme måte som man ville gjort hvis man hadde blindtarmbetennelse. Så var et eldste Scotts tale om kraften i forsoningen.
Ellers var et som vanlig musikken som rørte meg mest. "O divine redeemer" passet perfekt etter eldste Scotts tale.
Det skal sies at Mogens ikke var en så veldig god barnevakt for det tok litt tid før det ble helt ro på barnerommet, men kanskje han blir bedre med litt trening?

Her kommer et bilde av Mogens:

og her er sangen om Finn:

Det svarte får

Forrige uke var jeg i templet i Vester Haninge. En ettermiddag da jeg var på vei ut ble jeg stående og se på et bilde av Minerva Teichert som henger i foajeen."Rescue of the lost sheep" heter det og forestiller Kristus som en hyrde midt i en flokk med hvite sauer mens han holder er svart lam på armen. Det fikk meg til å tenke. Han hadde valgt å løfte opp den som var anderledes, den som ikke passer inn. kanskje også den som de andre så ned på. For et eksempel til etterfølgelse. Jeg burde være en som ser den som havner utenfor, som ikke passer inn eller ikke blir akseptert i felleskapet og tilbyr min støtte og mitt vennskap.

Morgenstemning

Den første skoleuken var ekstra hektisk i år ettersom minstejenta skulle ha oppstart i barnehagen og jeg skulle ha oppstart på PPU studiene og måtte være på Høgskolen i Vestfold tre dager. Da var det godt å avslutte uken ute i naturen sammen med noen gode venner. 

Vi skulle møtes på en strand, og noen skulle overnatte, men jeg tenkte at det orker jeg ikke. Da jeg vel kom dit var det så veldig hyggelig og jeg fikk lyst til å overnatte allike vel. Det ordnet seg for en venn hadde sovepose til meg og en anen madrass. 

Slik gikk det til at jeg sov under åpen himmel med stjernelys og måneskinn etter å ha sunget salmer flerstemt før vi sovnet. Vi våknet tidlig til en strålende vakker morgen. jeg er jo ikke akkurat et morgenmenneske til vanlig, men denne morgenstemningen var helt magisk! jeg er så glad for at jeg fikk oppleve det.

Årets siste bad?

Vi dro med noen venner til Oven i Råde kommune. Der var det sydenfølelse med store bølger. Temperaturen dog ikke helt sydenaktig. Det var kald vind. Men når man vel hadde våget seg ut i bølgene var vannet forbausende deilig, og det var veldig moro å hoppe i bølgene.
Jeg fikk syvåringen til å ta på seg svømme-eggene sine."Hvorfor det?" spurte han, men etter å ha vært uti en stund sa han: "Nå skjønner jeg hvorfor du tok på meg svømme-eggene."
Både han og broren syntes at det var en veldig morsom måte å bade på.
Vakkert var det også, men som sagt kalt.Til slutt søkte vi ly bak noen busker og der var det så pass lunt at vi kunne ha en hyggelig skravlestund før vi dro hjem og grillet. Her skal sommeren nytes til siste slutt!

Tilbakeblikk på sommeren

Nå som en lang og deilig sommerferie nærmer seg slutten er det på tide å ta en oppsumering av noen av mine gleder denne sommeren.

Fra sommeren 2013 ønsker jeg å huske:
...en fredlig uke med bare de tre små på Tjøme.
...deilige kveldsbad med vakkert lys fra lav sol, deilig vann og hyggelig selskap.
...tempeltur med hele familien.
...at det er deilig å gå barbeint i mosegrodd gress.
...hvor godt det smaker med bær rett fra busken.
...at sommervarmen endelig kom.
...besøket i Sandågrotta, hvor opprømte og glade barna var da de kom ut etter det spennende besøket inne i grotta og den friske herlige bekken utenfor der de minste plasket lykkelig rundt.
...turen til Gaustadtoppen(teknisk sett var jeg bare i nærheten av toppen, men det siste stykket var litt for skummelt for meg.)
...Vannet i fjellbekken som smakte smeltet snø.
...at campingplass med telt ikke nødvendigvis er den beste løsningen når man har seks barn som lager mye lyd.
...at klesvak fort hoper seg opp når man er på tur.
...at det er gøy å prøve nye ting som kitting av vinduer.
...en hyggelig bursdagsfeiring hos min kjære onkel og tante.
...sommerfest hos Reidar og Leslie.
...synet av minstejenta som løp rundt i vannkanten og nøt av att vannet sprutet.
...at syvåringen min lærte å svømme under vann.
...at barna mine av og til lekte fredelig sammen.
...at vi kjøpte ny bil som bruker mye mindre drivstoff.
...at minstejenta fikk mormor til å sy dukkekjole enda hun ikke liker å sy på maskin

Jeg har gledet meg over å ha tid til noen ting som ofte havner nederst på prioriteringslisten enten det er husarbeid som ikke er akutt presserende men som likevel gnager på meg når det ikke blir gjort som å rydde under trappen eller det er mer lystbetonte ting som å lese bøker, se i mammas fine innrednings- magasiner eller scrappe.

her er noen bilder av sommerens minner:

Hvem vil jeg bli?

Av og til når jeg gjør rutineoppgaver som støvsuging eller oppvask eller hvis jeg kommer meg ut en tur alene med hunden får jeg tid til å tenke. Da hender det at jeg plutselig får en bedre forståelse av noe.
I dag da jeg støvsuget kom jeg til å tenke på en fortelling jeg hørte en gang om en mann som fikk se himmelen og helvetet. De var i to adskilte rom. Først fikk han se helvetet. Der satt menneskene rundt et bord som var fullt av mat. På enden av hendene sine hadde de bundet fast lange skjeer. Skjeene var så lange at det  var umulig å få dem frem til sin egen munn så menneskene der satt og så på maten mens de sultet og hadde det selvfølgelig forferdelig.
I det andre rommet så det ved første øyekast helt likt ut, menneskene satt rundt et dekket bord og de hadde lange skjeer festet til armene. Forskjellen var at i dette rommet matet menneskene hverandre og alle var mette og fornøyde.
Det tankevekkende her er hvor ulikt man kan ha det selv om forutsetningene er de samme.
Alle valg vi tar her i livet påvirker hva slags person vi blir, og hva slags person vi har blitt avgjør hvordan vi får det.
Hvis jeg velger å holde fast ved bitterhet, sinne og egoisme og er for stolt til å ta imot hjelp fra andre er det sannsynlig at jeg vil ende opp ensom og ulykkelig.
Hvis jeg derimot velger å leve slik at jeg utvikler kjærlighet, empati, hjelpsomhet, generøsitet og er ydmyk nok til å ta imot hjelp når jeg trenger det er det mer sannsynlig at jeg kommer til å få et godt liv, både her og nå  og i livet etter dette.
Det eneste jeg kan ta med meg når jeg går herfra er alt jeg har lært og den personligheten jeg har utviklet.

Rosa

Denne bunken med nybrettet tøy viser at jeg har en jente i rosaalderen. Noen mødre  prøver med alle midler å motvirke denne fasinasjonen for rosa, men min erfaring etter å ha fulgt to jenter gjennom barndommen og over i tenårene er at det er en fase som går over av seg selv.Min trettenåring som elsket rosa og gjerne pyntet seg med kjoler, bruker nå bare pentøy hvis hun er helt nødt, og det skal i alle fall ikke være rosa.
Nettopp derfor er jeg ikke bekymret for at hun skal bli en virkelighetsfjern rosablogger men gleder meg i stedet over at akkurat nå er hun der, i den rosa prinsessealderen. Og hun er jo fortryllende søt da i de rosa klærne sine.

Reddende engler.

I dag fikk jeg problemer med bilen da jeg var på vei hjem med bilen full av barn. Det er typisk at slike ting skjer mens mannen min er på jobbreise i utlandet frem til torsdag.Jeg tror det er en slags naturlov eller noe. Heldigvis er jeg omgitt av noen snille og hjelpsomme engler. Vi har hatt en del problemer med bilen i det siste, blandt annet med vannlekasje, men mmannen min trodde han hadde fikset det. I dag da jeg intetanende kjørte hjemover begynte det plutselig å ryke og temperaturlampen lyste. Jeg svingte av veien inn på en ubetjent bensinstasjon glad for at jeg valgte å ikke kjøre motorveien hjem.
det var en butikk rett ved så jeg gikk inn og kjøpte vann. Da jeg kom ut igjen kom en venninne fra menigheten som bor rett i nærheten av der vi var gående. Hun var ute på joggetur, men det gikk tregere enn vanlig, og derfor var hun der akkurat da.
Hun fåreslo at vi skulle få tak i hennes nabo som jeg også kjenner, som er mekaniker. Jeg ringte hans kone og hun sendte ham ned til oss. Jf svingte av så fort som mulig og stod da på en ubestemt bensinstasjon. Mens han ordnet bilen slik at den i alle fall var tett slik at jeg kunne komme meg hjem kjørte min venninne hjem barna jeg hadde i bilen slik at de kunne få seg litt mat.

Vi hadde avtalt med to vennefamilier å ha familiekveld sammen på stranden, men jeg ville helst ikke kjøre så langt med bilen. Da tilbød en av familiene å kjøre begge sine biler slik at vi alle fikk plass og jeg slapp å skuffe barna. Vi hadde en fin kveld med pølsegrilling på stranden og noen badet til og med selv om det blåste litt kalt. Jeg var så glad for disse reddende englene som hjalp meg i dag slik at alt ordnet seg. Kanskje var det noen usynlige engler i sving også som passet på oss slik at vi måtte stoppe akkurat der vi stoppet.

tapt og funnet

Jeg har ikke hull i ørene, men jeg eier to par øredobber til å skru fast som begge har stor affeksjonsverdi. Det ene paret har tilhørt min farmor, og det andre paret lånte jeg av mamma til mitt eget bryllup og har senere fått av henne.
det sistnevnte paret brukte jeg på lørdag da jeg spilte på en konsert i Sandvika. Da jeg kom hjem , hadde skiftet og satt i sofaen og snakket med mannen min oppdaget jeg at den ene var borte. Straks begynte jeg å lete. Først så jeg i sofaen, ristet teppet, letet under putene men til ingen nytte. Så letet jeg på gulvet på soverommet der jeg hadde skiftet, men ikke noe der heller. Jeg letet på gulvet i bilen uten hell. Til slutt tenkte jeg at jeg måtte ha mistet den i kirken i Sandvika så jeg kontaktet en dame der og spurte om noen hadde funnet den. hun skulle undersøke det for meg.
Jeg var litt lei meg for å ha mistet den, og i to netter drømte jeg at jeg fant den på gulvet. da jeg skulle ta på meg rent undertøy på mandag så jeg tilfeldigvis ned på bunnen av boksen jeg har undertøy i, og der av alle steder lå den. Jeg kan ikke huske å ha lent meg så langt inn i skapet så jeg vet ikke helt hvordan den havnet der, men der var den i alle fall.
Jeg kommer til å tenke på lignelsen i Lukas kapittel 15 om kvinnen som hadde ti sølvpenger men mistet en og lette med lys og lykte etter den for så å glede seg storlig når den ble funnet.
"På samme måte sier jeg dere blir det glede blant guds engler over en synder som omvender seg"

"Hvem tror du at du er?"

Noen av dere fulgte kanskje programserien "Hvem tror du at du er?" på TV der kjente mennesker fikk hjelp med å finne røttene sine. Selv har jeg drevet med slektsgranskning til å fra siden jeg var tenåring. I det siste har jeg prøvd å nøste opp noen detaljer på en gren av mitt familietre, nærmere bestemt en av mine tippoldemødres foreldre og søsken.
Ved hjelp av siden familysearch.org har jeg bladd gjennom svenske kirkebøker på jakt etter hennes søsken. På denne siden er nemlig de svenske bøkene gratis å lese i motsetning til hos det svenske arkivverket.
Jeg klarte ikke å finne min tipp oldemor Maria Katrina Jansdotter og to av hennes søstre i kirkeboken. Jeg begynte å lete i kirkebøkene der besteforeldrene hadde bodd, men uten hell. Til slutt bestemte jeg meg for å prøve husforhørslengder. det er noe jeg aldri har sett på før, men en gang må jo være den første. Jeg så navnet på gården de bodde på i kirkeboken der en av hennes søsken var døpt og fant denne gården i en husforhørslengde. der var plutselig hele familien og forklaringen på hvorfor jeg ikke hadde funnet de tre søstrene. Bak navnene deres stod det hvor de var født og det viste seg at familien i en periode på syv år hadde bodd i et annet sogn. da var det bare å slå opp i den kirkeboken og der var de alle tre. Jeg ble så helt utrolig glad!
Det e virkelig fantastisk at jeg kan sitte hjemme hos meg selv og lese gamle kirkebøker og finne slektninger fordi noen har lagt ned en masse arbeid på å gjøre dem tilgjengelige digitalt.

førekort

I dag har det vært en dag med mye henting og bringing av barn til avtaler og aktiviteter. Denne dagen hadde ikke vært gjennomførbar for meg alene for tre år siden for da hadde jeg ikke førekort. Jeg er så glad for at jeg fikk tatt førekort før jeg ble førti i alle fall. Dyrt var det, men det er jommen verdt pengene!

En liten smak av sommer

Hvis noen hadde fortalt meg for en uke siden at jeg i helgen skulle være på stranden og angre på at jeg ikke hadde med badetøy så hadde jeg ikke trodd det, men det opplevde jeg faktisk på lørdag. For en fantastisk 17. mai og pinsehelg vi har hatt!
Allerede på 17 mai morgen var det merkbart varmere luft selv om det ikke akkurat var strålende sol.
PÅ lørdag og søndag var det helt fantastisk sommervær. Hvem vet om ikke dette blir årets to varmeste dager. Vi passet i alle fall på å nyte dem. PÅ lørdag sendte vi først ungdommene våre av sted på en tur til Trondheim sammen med andre ungdommer fra menigheten.
Etter å ha tatt en kjapp opprydning av huset og spist frokost kjørte vi til Tjøme for å være sammen med utvidet familie.Allerede på veien kunne jeg glede meg over tepper av hvitveis langs veien. Jeg elsker tepper av hvitveis!
 Vi jobbet litt i hagen, ungene lekte solen skinte og fuglene sang. Det var akkurat en slik dag vi har lengtet så lenge etter.
Vi tok en tur på Mostranda om ettermiddagen. En av guttene var fast bestemt på å bade. Ja, bare vent til du kjenner hvor kalt det er, sa vi og hadde ikke tro på at det skulle bli noe videre bading. Vel fremme ville vi alle dyppe tærne litt, og vannet var forbausende deilig. Den ene etter den andre av småbarna badet i undertøyet.Noen badet mer grundig enn andre. det ble svømming både over og under vann. Vi voksne kunne ikke godt bade i bare undertøyet i all offentlighet, så da måtte vi stå og angre på at vi ikke hadde med badetøy.Men det var deilig å vasse og å kjenne varm sand mellom bare tær.
Middagen var hamburgere grillet i hagen og kvelden var sommervarm og herlig!
Søndag er kirkedag i vår familie, men etter kirken tok vi med de små på en strand i nærheten for å avkjøle dem litt. Der var vannet betydelig kaldere, men barna fant en dam som tidevannet hadde latt bli igjen og der lekte de lenge mens mannen min og jeg stod og betraktet dem og sa til hverandre at slike stunder når de leker sammen uten å krangle er jommen verdifulle.
I varmen har trær, busker og blomster eksplodert og verden har atter blitt lysende grønn. "Håpet er lysegrønt" heter det, og på denne tiden av året er det et utsagn jeg fullt ut skriver under på.
 Da vi våknet til lyden av regn mandag morgen var jeg glad for at jeg følte vi hadde tatt godt vare på vår lille smak av sommer.

O what a beautiful morning

I dag er jeg glad for at jeg måtte tidlig opp og kjøre ungdommene mine, for det var en så strålende vakker morgen med blå himmel, sol og lysende grønt på busker og trær. Jeg føler at det er viktig å ta vare på alle små solskinnsstunder denne våren. Vel hjemme fikk jeg dessuten en stille lesestund for meg selv etter å ha sendt resten av skolebarna til bussen og før minstejenta kom tassende ned trappa med et kosedyr i hver hånd.
Jeg pleier å si at jeg ikke er et morgenmenneske, men i dag hadde morgenstund virkelig gull i munn.

små ting

til tros for at været i dag til tider minnet mer om november enn mai har det vært en hel del små gleder i dag også. Da jeg hentet guttene på skolen passet vi på å ta en nærmere titt på den imponerende seilskuten Göteborg som har ligget til kai her i helgen. Jeg synes det er fasinerende og imponerende at noen har brukt tid krefter og ike minst penger på å bygge et slikt skip og at de seiler rundt med det.

PÅ ettermiddagen da vår familiekveld gikk mot slutten hadde solem tittet frem igjen og vi kunne gå en tur ut. Da fikk jeg oppleve den herlige duften av en poppel som springer ut. Det er en duft som alltid får meg i godt humør og gir minner om tiden da jeg bodde i Falun en gang for veldig lenge siden.
Dagen ble avsluttet med å lese naturfag sammen med to barn som har prøve i morgen. jeg gledet meg over at sønnen min faktisk viste interesse for det vi leste og husket det vi hadde lest forrige uke.
Nå skal jeg gå å legge meg i rene laken. Det er alltid en glede.

                            

En behagelig lørdag

I dag har jeg hatt en behagelig lørdag. Vi skulle ikke noe spesielt så vi kunne sove ut. Vi hadde felles frokost med egg som min kjære mann koker hver lørdag morgen. Guttene hadde rotet utover en masse klær for å velge det de skulle ha på seg i dag, og det gjorde meg irritert. av og til blir jeg overveldet av at det aldri blir ordentlig ryddig her. Jeg tror mannen min syntes jeg trengte å komme ut av huset så vi dro på en handletur.
Først fikk en av guttene kjøpe sparkesykkel for noe av bursdagspengene sine. Jeg fikk blandt annet gå uforstyrret i den store Hobbykunst butikken i Vestby. Der fant jeg blandt annet en pose knapper som var utrolig fine. Jeg blir så utrolig glad av fine knapper.Familien min bare ler hver gang jeg har kjøpt knpper, men jeg sier de skal være glad for at det ikke er diamanter som skal til for å få meg i godt humør. Litt av hvert annet ble også med i posen hjem.
Etterpå var humøret steget betraktelig.
vel hjemme laget mannen min Pizza fra bunnen av fordi han hadde lyst mens jeg kunne bruke litt tid på bygdeboken jeg holder på med. Begge destore jentene var borte i dag og alle tre guttene hadde dradd for å spille basket ute så det var veldig fredelig her hjemme. De kom klissvåte hjem for det begynte å regne. En av dem rakk å bade før middag. Pizzaen var veldig god!
Så var det tid for å legge barn og lage middag som vi skal ha med til et felles måltid i kirken i morgen.

En herlig vårdag

Endelig føles det litt som vår. I dag var det så varmt ute på terassen at jeg satt litt i bare T-skjorte. Det var første gang i år at det over hodet har vært fristende. Det begynner å komme lysegrønne knopper her og der p åbusker og trær, hvitveisen har våget seg frem og fuglene kvitrer. I går var vi en tur ute hele familien og da så vi sauer med lam, nok et vårtegn. Jeg gleder meg over å enda en gang få oppleve det underet som våren er!

Ælighet

Da vi kom hjem fra Stockholm oppdaget vi at min veske der jeg hadde telefon, førekort og bankkort ikke var i bilen. Etter å ha tenkt litt mistenkte jeg at jeg hadde glemt den på Pizza hut i Örebro der vi spiste lunsj. (Der får man forøvrig lage sin egen softis hvis man spiser buffét. Veldig morsomt)
Vi fant nummeret dit på kvitteringen og min man ringte med sin telefon mens jeg gikk for å hente barn som ble passet av en av våre snille naboer.
Da jeg kom hjem fikk jeg vite at den var der og telefonen lå fortsatt i ! Gjett om jeg ble glad. Vi kjente også noen som skulle kjøre samme vei i går, så da kunne de plukke opp vesken for meg. I går kveld kom den altså hjem med kurér! Ikke verst. Jeg er jommen glad for at det var noen ærlige mennesker som fant den og leverte den inn. Det sparte meg for en hel masse både bry og penger.

Kjærestetur

Den uken som har gått har jeg vært på kjærestetur med mannen min til templet utenfor Stockholm i Sverige. En stor takk til mine foreldre og andre snille mennesker som passet på barna våre mens vi var borte og som til og med måtte takle syke barn.
Takk også til våre gode venner som vi kjørte sammen med som gjorde selve bilturen til en fornøyelse.

For meg var dette en ideell kjærestetur. Hva kan vel være mer romantisk enn å reise sammen til det stedet der vi giftet oss for snart 18 år siden og bli minnet om de løfter vi har gitt hverandre og Gud. Vi fikk være på et sted vi elsker å være sammen med mennesker vi er glad i. Det var ekstra hyggelig for oss at det var mennesker der både fra den menigheten vi bor i nå og en menighet der vi har bodd før. På den måten traff vi venner som vi ikke ser så ofte. Jeg gleder meg over å ha venner i alle aldere på flere steder i landet. Jeg hadde mange hyggelige samtaler i løpet av uken.

Som jeg har skrevet om både her og her er templet et spesielt sted for meg og det gir meg stor glede å være der. Der fylles jeg av stor kjærlighet til Gud men også til de menneskene jeg er der sammen med. Det er lettere å se forbi ytre ting og se det vakre i hvert menneske. Det er innlysende at det å av og til se sin ektefelle på denne måten er positivt for forholdet. Ofte har vi med hele familien når vi reiser til templet, og det er også fint, men det å av og til reise uten barn føler jeg er en god investering. Det anbefales på det varmeste!

Våren hadde ikke kommet så langt i Stockholm heller, men jeg oppdaget noen små snøklokker som tittet opp av gresset og ga håp om at det nok blir vår i år også.